du er her: hjem / casa / historikk

 english italiano

Historikk

husfasade

Inngang fra Via XX Settembre

Casa con Cielo er fra siste del av 1800-tallet og er et resultat av sammenslåing av to bygninger: et herskapshus og et produksjoslokale for olivenolje.

Hele første etasje av den nåværende bygningen, samt rommene i og over olivenoljekjelleren, har tykke vegger bygd av vulkansk stein, et vanlig materiale i gamle sardiske hus. Utenpå denne er det et lag med halm og jord, og deretter kalkbasert murpuss. Denne byggeteknikken gjør at bygningen holder seg sval selv når det er som varmest om sommeren, samtidig som veggene isolerer mot fukt og kjølig vær gjennom den korte vinteren.

Huset har tilhørt en av de rikeste familien i Seneghe, som eide mye land i og omkring landsbyen, blant annet mange olivenlunder. Familien produserte olivenolje og sysselsatte mange sesongarbeidere under innhøstingen. Alt det gamle produksjonsutstyret er intakt, med kvern og presse. Olivenkjelleren er en av landsbyens største og best bevarte i dag. Det ble produsert olivenolje i den helt fram til 1990, mot slutten neppe i så store kvanta.

De siste som bodde i huset av de opprinnelige eierne, var fire søsken som alle forble ugifte. Onde tunger vil ha det til at årsaken til deres sivilstatus var at de ville beholde alle eiendommene innen familien.

Huset hadde stått tomt i 13 år da Kjersti fra Tromsø overtok som eier i 2003.

Balkong og dør

Kjerstis historie

Jeg (Kjersti) hadde lenge hatt lyst til å kjøpe et gammelt hus for å drive et lite pensjonat, og i 2002 fikk jeg permisjon fra jobb for å lete etter et egnet sted. Jeg fartet rundt hele kysten i Sør-Frankrike, fra grensen ned mot Spania og over til grensen mot Italia. Mot slutten gikk turen via Korsika til Sardinia for hilse på gamle venner. Planen var å reise videre til fastlandet og saumfare kysten fra Roma og nordover. Så langt kom jeg imidlertid ikke siden det var så bra på Sardinia!

Etter en nydelig søndagstur i åsene og fjellet over Seneghe, stoppet vi for å hilse på noen bekjente av mine venner. De bodde i et nyrestaurert hus som de hadde satt i stand selv, trinn for trinn. Jeg beundret huset, fikk se bilder av riving og gjenoppbygging og fikk så vite at flere gamle hus sto tomme og forfalt rundt omkring...

Under en vandring i landsbyens smale gater, kom jeg over et hus som var som skapt for et kombinert hjem og overnattingssted. Her var mange muligheter, med soverom på rad og rekke, et relativt stort kjøkken, og et gedigent, vakkert rom med buede takhvelvinger som kanskje kunne bli ... spisesal? Restaurant? Bibliotek? På toppen av det hele tronet en stor takterrasse med utsikt over sju sogn, minst!

Etter å ha tenkt meg nøye om, et års tid eller så, solgte jeg min knøttlille ettroms leilighet i Oslo i bytte for fjorten rom i et litt falmet herskapshus på Sardinia og syntes jeg hadde gjort en bra deal.